Marte Larsdatter ( - )

Datter av Lars Svendsøn (ca 1649 - )

Gift med Lars Torgersøn ( - )

Biografi

Marte er nevnt som eier av Nordre Labu i Såner fra 1695 til 1739.

Se også Labu.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:

I 1695 betegnes Lauritz eller Lars Svendsen som eneeier sammen med sin datter. Må vel da ha kjøpt Svend Arnesens arvedel. Da Lauritz så døde i 1696, arvet datteren, som det heter, «halve Labo». Eierforholdet er dermed noe uklart. Dertil gjør Amund Lydersen, Son krav på bygselretten til nevnte halvpart. Han hevder å ha åseteretten, «men kan ikke uten videre bemektige seg bruksretten». Amund hadde da en tid drevet gården, men hvor lenge? Han nevnes iallfall blant de mange bønder også fra Vestby som i 1695 var med og transporterte korn fra Akershus til Kongsvinger.
I 1698 betegnes gården som «brøstfeldig», og det reises sak mot Amund Lydersen og Svend Arnesen Rød, som da begge ble ansett som brukere. Tiltalen må trolig være reist av Marthe Lauritsdatter.
I den anledning ga nevnte Svend en del interessante opplysninger om dette Labu. Hans mor hadde fortalt ham at gården opprinnelig sto i pant hos Lauritz Jensen, Gjølstad, og at Svend Lauritzen, hennes første mann, hadde innløst eiendommen med sine egne penger. Han fortalte også noe som lå lengre tilbake nemlig om «en nordland kierling» som i sin tid bodde i Labo. Hun forlot sin mann og reiste til «Nordlandene» med en student og var der et halvt års tid. Kom så tilbake til Labu og mannen, som altså synes å ha eid Labu helt eller delvis. Han tok henne til seg igjen, men øvrigheten forlangte «hans halve bos lodd». Han måtte gi ½ skipd salt til Vestby prestebol av hans eiende gård Labu. Han ga da bort Ødegården over elven og kalt Gjølstad ødegård. Kvinnen omtales som «gamle Sørends hustru».
En kjenner ellers ikke til resultatet av nevnte sak. Men Amund Lydersen fortsatte som bruker av halve gården som han ble eier av, 1 skipd. Nils Labu brukte den andre halvparten, Marthes del.
Datteren på Labu, Marthe Lauritzdatter eide altså fremdeles 1 skipd i Labu. Hun var g.m. Lauritz Torgersen, og hadde pantsatt sin del til Nils Cartsensen Tank (avløst 1739).
Som et eksempel på hvordan grunnleien av tomter og hus kunne beregnes, kan en nevne at det i 1702 ble solgt et hus i Son med 1 rdl og 2 arbeidsdager til Labu i grunnleie.
I 1739 ble halve Labu proprietærgods, idet enken Marthe Lauritdatter solgte sin del til Ole Hansen Meyer for 250 etterat henne pårørende Jon Amundsen og Hans Due ikke hadde villet kjøpe eiendommen. Salget omfattet også halve plassen Stavseng lengst i nord-øst og en rekke "grunner", dvs tomter, 7 eller 8. Hennes egen tomt skulle hun ikke svare avgift av så lenge hun levde, men tilfalt kjøperen ved hennes død. Jonas Solgaard protesterte mot hennes rett til enkelte tomter og mente seg selv lovberettiget til disse.
I mange år synes det ikke å ha vært noen bruker på Ole Hansens del dersom da ikke nevnte Lars Amundsen drev hele gården. Men også om ham og hans halvpart er det meget usikre opplysninger.

Hendelser